Mirakelet på Night Hawk

Selv om Varegg stilte med sitt absolutt sterkeste mannskap, var det ingen som på forhånd skulle tro at vi skulle spise kirsebær med en klubb som har hatt for vane å distansere klubber som Halden, Kalevan Rasti med flere på 10mila og Jukola. Som Alan så fint sa det: «De ble skamflådd».

På Vareggs mosjonistlag løp Mukhidiniov Vyacheslav(For tiden med brukket tå), Oskar Røen(For tiden overvektig på BMI skalaen), Petter Marki Erichsen(For tiden overvektig og totalt ute av form) og Alan Cherry(For tiden i tung trening mot VM). Referat fra stafetten følger.

Nattetappene

Det spesielle med Night Hawk er at alle nattetappene (1-4) starter samtidig. Dette gjør at man får en fellesstart på høyde med 10mila. Tidene for alle etappene legges sammen og danner grunnlaget for dagetappene som avholdes neste dag. For Vareggs del var hovedfokuset å unngå storbommene, som ofte kommer når det er lenge siden man sist løp natt. Og dette klarte vi til dels.

Oskar som løp den kort 1.etappen løp en grei etappe, men ble ikke uventet flådd av KOK sin stjerneløper på samme etappe i de blaute myrene.

Slava på den like korte 2.etappen gikk imot alle sine råd og løp tidvis uten mål og mening, en 6 minutters bom er sjelden selv for en o-mosjonist av Slava sitt kaliber. Også her satt KOK sin løper en del minutter i sekken på Varegglaget.

Den noe lengre 3.etappen var det tungvekteren Petter som måtte ta seg av. Også for han ble det noe bom, samt et horribelt veivalg. Men fokuset var hele KOK sin løper. Vedkommende ble punktmarkert gjennom hele etappen før han ble parkert på slutten. 30 sek i sekken på KOK.

Den lange 4.etappen var det naturlig nok Alan som fikk tildelt. Og med god grunn skulle det vise seg i ettertid. Alan løp som han pleier på stafettene og var med teten hele veien inn og satt snaut 17minutter i sekken på KOK sin mann på etappen.

Vel i mål mente alle bortsett fra Alan at de selv kunne ha løpt en del bedre, så overraskelsen og jubelen var desto større da resultatene ble presentert og Varegg lå på en 13.plass, 12 sek foran KOK. Alt lå til rette for et durabelig oppgjør på dagetappene kun 12 timer senere.

Dagetappene

Etter en kort natt var det tilbake til Linderudkollen Arena for 4.dagetapper, med samme mannskap som dagen før(Hvert lag kan ha opptil 8 løper, KOK brukte 6).

5.etappen ble noe motvillig tildelt Petter. Motviljen skyldtes etappens motbakkekarakter, noe som overhodet ikke passet løperen som er best når det går nedover. Enda verre var at 12.sekunder bak jaget KOK sin Dag Blandkjenn, helten fra Jr.Vm som  viste seg som en sylskarp bakkeklatrer da han løp inn til en 6.plass i de kuperte løypene i Sveits. Starten ble hard, og Varegg hadde til 1.post økt ledelsen til 30 sekunder. Men idyllen ble kortvarig, og Dag kom fort opp i rygg og begynte å mørne Petter i bakke etter bakke. Kun hasardiøs nedoverløping gjorde at Petter holdt ryggen til KOK stjerna. Halvveis i etappen kom den største utfordringen, Linderudkollen Hoppbakke. Opp denne ble Petter som Alan sa det «Flådd fra skanse til skanse» og tapte over halvminuttet opp styggkleiva. Trener Slava trodde alt håp var ute, men et nydelig veivalg på slutten gjorde at Petter kunne veksle over til Oskar med øyekontakt til KOK snaue halvminuttet etter.

Oskar som løp 6.etappen åpnet forrykende, men fikk akkurat ikke ryggen til KOK sin meritterte løper. Gjennom hele etappen kjempet Oskar en innbitt kamp i skogen, men uten at han så KOK løper Jørgensen igjen. Noen bom ble det også, men alt i alt en solid etappe av Samnangers store stønn. Inn til veksling var han omtrent minuttet bak KOK.

Slava ble sendt ut på 7.etappen i «Hot Pursuit» av KOK sin store formløper Gaute Friestad. Friestad som underveis i etappen rundløp lederlagets løper Håvard Haga i bakken til 6.post maktet ikke å sette mer enn drøye 30 sekunder i sekken på Slava. Slava revansjerte gårsdagens labre prestasjon med en råflott etappe som absolutt holdt oss inn i kampen før VM stjernene Alan for Varegg og Luis for KOK skulle avgjøre det hele på siste etappen.

En misforståelse/feil gjorde at Alan ikke fikk løpe ut på sin etappe når Slava kom inn til veksling. Rundt 5 minutter gikk før Alan fikk starte. Resten av Vareggleiren var rasende på arrangøren og begynte å forfatte en krass tilbakemelding på eventor, men krigslysten forsvant fort når tidene til Alan begynte å tikke inn fra skogen. Alan hadde los på KOK. Når han passerte arena etter 2/3 av etappen var KOK tatt igjen og Alan i føringen! Slava var i ekstase og vekslet over på russiske gloser i vill begeistring. Minuttene gikk med blikket stivt rettet mot skogholtet der løperne ville dukke opp på vei mot sistepost.  Plutselig kunne en blå/gul drakt kunne skimtes. KOK var ingen sted å se og jubelen kunne slippes løs når endelig Alan krysset målstreken som 13.lag, på plassen foran en slukøret KOK gjeng.

Night Hawk kan oppsummeres med trener Slava sine ord på bankettmiddagen etter stafetten: «En av mine største prestasjoner som Vareggtrener, ja kanskje i hele mitt liv»

/AC