Største verdens stafett Jukola og Venla

Varegg på Jukola og treningsleir i Helsinki.

Venla og Jukola sto på programmet helgen 18.-19. juni og gruppechatten ble nok en gang bombardert med gifs, memes og fotballer. Varegg stilte med et damelag og to herrelag. Vi reiste fra Bergen på fredagen. Kristian Fredrik hadde som mål å bli stoppet i Securitasen, noe som han selvfølgelig klarte. 

Når vi ankom Helsinki flyplass fikk alle bagasjen sin, ulikt fra fjoråret. Så var det videre til hotellet. Det var noe problemer med leiebilene, men alle kom seg til hotellet.

Venla

Neste dag var damenes stafett på programmet og det var Kristin som var først ut av jentene. Hun løp en sterk etappe og vekslet 1.34 bak teten på en 39. plass.

En solid etappe, som viser at hun er tilbake etter skaden i mai. Nestemann (dame) ut var Christiane. Også hun hadde måtte stå over 10mila på grunn av skade. Den normalt stabile teknikeren fikk seg dessverre en tung start. Men det var tydelig at de to første postene var bare oppvarming. I fra 2. post og inn, sprang Christiane som et sveitsisk presisjons klokke! Bare små tids-tap til teten resulterte i en grov opphenting av plasser. I fra p ligge på en 101. plass etter 1,7km, vekslet Christiane som nummer 73.

Ut på 3. etappe løp Os stolthet Ingunn. Mange fikk det tøft gjennom de grønne bjørkekrattene i starten. For Ingunn derimot var dette som pytt i panne. Etter knappe 2km, hadde hun klatret imponerende 10 plasser. Det nok dessverre litt tung på slutten for Ingunn, som har hatt mye motgang de siste årene. I mål var hun 86. Det er bare å glede seg til Ingunn får ett mer solid treningsgrunnlag, og åpningsfarten hennes blir til normalen.

Ut på siste etappe var det sprint fantomet Kårhild som gikk. Den beryktede sisteetappen er både lengst, tøffest og ofte mer stjernespekket en en Oscar-utdeling i Hollywood. Kårhild løp stort-sett jevnt hele veien. Totalt kom damene til slutt inn på en fin 121. plass av 1391 startende, som var en forbedring fra fjorårets 154. plass. 

Jukola

Klokken 23:00 var det klart for at herrene skulle løpe ut i skogen. Varegg stilte med to lag, mot fjordårets tre. Her hadde vi VM-klare Alan på førsteetappe for 1.laget Alan hadde på forhånd varslet om at han skulle vinne første etappe. Det var tydelig at den sympatiske skotten også er i besittelse av nerver. Ambisjonene ble etter hvert redusert til 2 min bak tet. Etter en svak start, gikk det en vei. I mål var Alen 13, 1.24 bak tet.

På andre etappe var det Hamar-gutten Simen sin tur til å skinne. Det ryktes i Varegg at han er så lettrent at han kommer i toppform bare han ser et par O-sko. Simen åpnet stabilt, men minuttene gikk fort da han kom på feil gaflingspost. Simen holdt hodet kaldt, og løp seg opp på slutten. Inn til veksling var han 48.

Etter Simen, var det klart for Jukolas lange natt. Natten var enda ung, og Chicagos stolte sønn, Per Harald var klar for å jakte på lykter i skogen. Per Harald gjennomførte en stabil etappe, både teknisk og fysisk.

Det var forsatt natt da Petter la i vei på sin etappe. Petter mente selv at formen hans hadde lidd samme skjebne som en gammel u-båt. Han hadde dermed forvist seg selv til 2. laget, men en skadet Slava coach gjorde at Petter måtte legge drømmen on 2. laget på hyllen. Det er tydelig at også gamle u-båter kan stige til overflaten. Petter løp en stabil etappe og vekslet som 46. lag. 4 plasser bedre en han gikk ut som.

Natt gikk mot dag, og det var klart for super-svensken Jonatan. Selv om det lysnet i skogen, var det dessverre en mørk dag for Jonatan. Mannen som normalt er den mest stabile blant Varegg-seniorene fikk en tung reise i de finske skoger. Selv om han hadde en tung dag, kjempet Jonatan seg i mål til en 64. plass, og viste ungdommene i Varegg en ting og to om arbeidsmoral og lagånd.

6. etappe var det Vareggs store springer Markus som hadde fått. Markus hadde taktikken klar, begynne kontrollert og dunke på mot slutten. Han tapte noen plasser tidlig på etappen, for å så smelle til mot slutten. Inn til veksling var han 62.

Det var klart for den siste og avgjørende etappen. Det var klart for Samnangers stolte sønn Oskar. Som en dott med tåke, seig han ut av arenaen. Ein stabil og god åpning, og ved runding av arena hadde han bare gitt i fra seg 2 plasseringer. Men å flytte fra hybel i Bergen og hjem til Samnanger har satt  sine spor, både rundt magen og på vekten. Det blei en tøff siste runde på Oskar, som løp i mål som lag nummer 73.

I 2015 kom 1. laget inn på 56. plass.

På 2. laget var det unggutten Kristan som startet kavalkaden. Kristian gikk ut som nummer 332 og klarte kjapt å løpe seg opp et par plasseringer. På første meldepost lå han som nummer 201, 3.45 bak lederen. Til andre melde gikk han på en liten bom og gikk ned på nummer 236. Men så utover i løpet har han løpt seg opp flere plasseringer og kom inn på en sterk 176 plass.

På 2. etappe var det klart for the beast from the east, Slava.  Slava gikk ut som nummer 176 og allerede etter 2,4 km i skogen hadde han tatt inn 7 plasseringer. Han fortsatte sin gode løping og når han vekslet hadde han tatt inn totalt 35 plasseringer. Han var selv ikke så fornøyd med løpet sitt, men han hadde en skade å skylde på.

Natten var på sitt mørkeste, men selv i mørket finnes det lys. I dette tilfellet i form av Helge Tiger. Han så både frisk og klar ut i blikket når han gikk for å bli vekslet ut. Han var selv forberedt på en lang og tøff etappe. Og han løp en jevn etappe. Det er bra noen med masse erfaring kan ta denne lengre etappen.

Natten var over, og det var klart for 4. etappe og Mathias Rosenlund. Mathias gikk ut på etappen sin med vondt i ryggen, men fullførte og plukket 37 plasser i samme slengen. Han gikk på en bom på 1. Posten, men tok seg inn igjen mot slutten. Mathias vekslet Kristian Fredrik ut på en 377 etter den 8,4 km lange etappen.

“Klelle” hadde 0 peiling på hvor han var til 1 post, men fant frem tilslutt. Da mistet vi noen plasser. Resten av postene plukket han som en lek og tok igjen plassen han hadde tapt. Når han kom i mål måtte han vente ca. 10 minutter før Styrk hadde mulighet til veksle ut.

Styrk løp ut som nummer 414 og etter bare 2 km klarte han å løpe laget opp til en 388 plass. Han fortsatte sin stabilt gode løping sin, men fikk seg en liten nedtur til 7,3 km passeringen. Etter dette fortsatte han igjen sin stabilt gode løping og vekslet ut Kim-Andre som nummer 385.

Bare “skjarmøretappen” stod igjen. Kim-Andre startet sin lange etappe med å ta inn 16 plasser. Han lå jevnt på denne plasseringen til han passerte 14 km. Da ble han som forventet godt sliten og begynte derfor å tape et par plasseringer. Men Kim-Andre kan allikevel være godt fornøyd med etappen sin ettersom han løp så lang og klarte være stabil så lenge. Varegg junioren kom i mål til en 417. plass. En prestasjon i seg selv, med tanke på at det var 1375 fullførte lag.

De fleste løperne var fornøyd med innsatsen sin etter Jukola  

Etter stafettene var gjennomført var det tid for en treningsleir i et lærerikt terreng. Mandag morgen begynte med en rolig økt i skogen med fokus på det som kunne blitt gjort bedre på stafettene. Økten ble avsluttet med litt fekting med pinner samt klatring i trær. Neste økt skulle det være sprinttrening, men siden det var et o-løp rett i nærheten valgte mange å løpe der istedenfor. Dette ble sponset av den nokså gavmilde Oskar. Oskar valgte selv å løpe sprintøkten ettersom han satser så sterkt på denne distansen. 

Neste dag var det trening i et nokså insektsrikt, men krevende terreng. Det var god erfaring for de fleste, bortsett fra Markus som var så uheldig å trakke over. 
Neste økt gikk i bowlinghallen. Det blei raskt konkludert med at Varegg gjengen burde holde seg til orientering. Denne øktene ble avsluttet med at Oskar og Per Harald sikret sattsningsmidler frem mot neste Jukola. 20 cent ble fort til 6-7 euro på nærmeste spilleautomat.

Oppsummert var både Venla og Jukola godt gjennomført av alle løpere og vi ser frem mot de neste store stafettene.